| MAGNE.BE | Homo ergaster |
|
Homo ergaster levde i det østlige og sørlige Afrika for omlag 1,9 til 1,4 millioner år sida og blir antatt å ha utvikla seg fra Homo habilis. H. ergaster blir regna som stamfaren til den seinere H. heidelbergensis, og er dermed en av våre direkte forfedre. Navnet ergaster kommer fra gresk for arbeider og er gitt fordi det ble funnet mye verktøy, som steinøkser og steinklyvere, i nærheten av skjelettlevninger etter dem. Brente dyrebein på rester av leirplasser tyder på at de var de første til å mestre ilden. H. ergaster brukte flere og mer utvikla steinredskaper enn forgjengeren, H. habilis. Seksuell dimorfisme er kraftig redusert sammenlikna med Australopithecus, ca 30%, men er større enn hos moderne mennesker. Ikke bare var H. ergaster mer lik moderne mennesker i kroppsbygning, men også mer sosialt organisert enn tidligere arter. Sosial organisering likna antakelig moderne jeger- og samlersamfunn. Hannene konkurrerte sannsynligvis ikke om hunnene, noe som igjen førte til at hunnene ble større. Den reduserte konkurransen og dimorfismen falt også sammen med større hjernevolum og forbedring av steinredskap. Det er ingen bevis på at H. ergaster gjorde bruk av symbolske tanker, som i figurativ kunst, men den velutvikla hjernen og kroppen kan antyde en slags språklig eller symbolsk kommunikasjon. Arten blir regnet som en mellomform mellom den tidlige primitive Homo habilis og de seinere Homo-artene. H. ergaster var omtrent 1,80 meter høye. |
