MAGNE.BE Homo habilis

habilis1
habilis2


Homo habilis er den eldste formen for menneske og blir derfor ofte kalt for urmennesket, og levde for omlag 2,3 til 1,4 millioner år sida, i begynnelsen av Pleistocen-epoken. Det er også funnet enkle steinredskaper, derfor blir de kalt «det hendige mennesket». H. habilis blir regna som etterkommer av Australopithecus og opphavet til H. ergaster.

Hjernestørrelsen var mellom 363 og 600 cm³, bare halvparten av det vi finner hos det moderne mennesket. De var omtrent 1,3 m høye.


H. habilis har brukt primitive steinverktøy, steinflak, som var mer utvikla enn tidligere. Om H. habilis er de første til å bruke steinredskaper er omstridt. Sammen med Australopithecus garhi, 2,6 millioner år sida, er det funnet steinverktøy over 100 000 år elder enn H. habilis.

De fleste antar at intelligens og sosial organisering var mer utvikla enn hos Australopithecus.

H. habilis var nok ingen god jeger og det er vist at de var på menyen til store rovdyr, som Dinofelis. Redskapen ble helst brukt til å kutte opp kadavre på jakt etter spiselige deler, ikke til forsvar og jakt.

H. habilis har eksistert samtidig med andre homoliknende primater, slik som Paranthropus boisei som har blomstra i millennier, Likevel, kanskje på grunn av utvikling av redskaper og et mindre spesialisert kosthold, ble H. habilis utgangspunkt for en linje av nye arter mens Paranthropus boisei og dens slektninger forsvant.