MAGNE.BE Homo heidelbergensis

jakt
mann
Hudfarge og kroppshår er gjetting, kroppsformen er i følge skjelettrester.

Homo heidelbergensis, oppkalt etter funnstedet Heidelberg i Tyskland, levde i Afrika og Europa. De beste funna er fra omlag 600 000 til 200 000 år sida. H. heidelbergensis
blir regna som stamfar til både neandertalerne i Europa for omlag 250 000 år sida og til Homo sapiens i Afrika for omlag 150 000 år sida. Trulig levde de også i en migrasjonsrute gjennom Midtøsten.

H. heidelbergensis er etterkommere etter de tidligere H. ergaster og hadde større hjernevolum enn disse, 1100 - 1400 cm³ (1350 cm³ er vanlig hos H. sapiens). De hadde også mer avanserte redskaper og en mer utvikla kultur. De kan være de første av slekta homo til å begrave sine døde, ofte med gaver i grava. Sofistikerte kunst annet enn steinredskaper er ikke funnet, men rød oker er funnet i en utgraving sør i Frankrike.

Noen mener at H. heidelbergensis, i likhet med neandertalerne, hadde en primitiv form for språk. Utformingen av det ytre og indre øret er som hos H. sapiens og kunne sikkert skille mellom mange forskjellige lyder. Tannslitasje tyder på at de stort sett var høyrehendte.

H. heidelbergensis var 1,8 m høye i gjennomsnitt og mer muskuløse enn H. sapiens.

Kuttmerker på dyreskjelett viser at dyra var blitt slakta. De kunne være på 700 kg og muligens mer. Det viser at H. heidelbergensis var jegere og de jakta på elefanter, hjort, nesehorn og hester. Den gangen fantes også mammut, europeisk løve og gigantisk elg. Det er funnet 400 000 år gamle kastespyd av tre som antakelig er laga av H. erectus eller
H. heidelgegensis.

Etterfølgerne, neandertalerne ble kortere og mer kompakte mens H. sapiens fortsatte å være høye og slanke.