| MAGNE.BE | Ardipithecus ramidus |
|
Ardipithecus ramidus levde for om lag
5,5 til 4,5 millioner år sida i Aramis i Etiopia og blir regna som det
tidligste medlemmet av familien hominidae
(nærmennesker). I Afardalen i Aramis er det funnet over 110 deler av skjelleter som viser både menneskelige og sjimpanseaktige trekk. De fleste fossilene er deler av skaller. Ardipithecus ramidus blir sett på som forløper for for den ca ½ - 1 million år yngre Australopithecus afarensis og har noen trekk som blir ført videre til disse. Armene er kortere enn hos de store apene, men lengre enn hos de seinere Australopithecus. Tennene er en mellomting mellom tidligere apene og Australopithecus. Hjørnetennene er mindre enn hos sjimpanser, men større enn hos Australopithecus og molarene er relativt små og apeliknende. Emaljen er mye tynnere enn hos alle kjente hominider og forskjellig fra de tidligere Sahelanthropus tchadensis og Orrorin tugenensis. Sjøl om det er blitt pekt på at Ardipithecus ramidus kan være en slags ape, er det enighet om at det dreier seg om en hominide. Plasseringen av nakkehullet i kraniets underside tyder på at de var gikk på to. Ardipithecus ramidus var ca 1,20 cm høye og levd i et skogkledd landskap og åt for det meste planter. Sjøl om de gikk oppreist på to bein på bakken, blir det antatt at de har klatra på alle fire bortover greinene oppe i trærne. (Tidligere mente man med at våre forløpere var mer som gorillaer eller sjimpanser og svingte seg mellom greinene eller hang i dem det meste av tida.) |
